Vemodige tårer.

Jeg gråter. Jeg har grått siden jeg vi delte ut roser til lærerne våre og di begynte og gråte. Jeg er utslitt,trist og glad på samme tid. Mest trist. Jeg ble ikke satt ned i orden,det er ubegripelig. Jeg er så utrolig takknemelig for alle de jeg har gått i klasse med i 10 år. Hva de har gjort for meg som person og lært meg både faglig og ikke faglig. Jeg tror ingen har gitt meg en så stor klem før, som Arne gjorde i dag, og det han sa til meg kommer jeg ikke til og glemme for noe i verden. Fantastisk at det går ann og sammle så mange enestående mennesker på et og samme sted. Dere skulle bare visst hvor mye jeg kommer til og savne dere neste år, når jeg skal gå en helt annen plass. Takk for 10 fine år <3