Litt redd

Nå drar jeg. Jeg drar på sykehuset. Jeg skal være dær en natt, og en formiddag. Jeg skal ligge med ledinger til hode mitt, og de skal sitte og se på at jeg skal sove. Jeg er litt redd og har litt sommerfugler i magen. Jeg gruer meg ikke, det er heller det at jeg må være der og de skal overvåken meg helt. Jeg er litt redd for hva de kan finne ut, og litt redd for at jeg endelig kan få bestemt diagnose. Det var akkurat et år i går og, da vi satte og oss ned, jeg, mamma og pappa. Vi snakket med 3 spesial leger og en psykolog. De skulle finne ut hva som feiler meg i løpet av en kort stund. Da begynte ballen og rulle. Den har nå blitt et stort fjell. Jeg er på undersøkelser og møter, mange ganger i mnd. Jeg vet at jeg må gjøre disse tingene for og få medisin og bli "frisk".Og sammtidlig så blir jeg stresset, for jeg skal på mopedkurs i morgen og jeg får karaterene mine, men det er bare et lukusproblem.

Nå har jeg sakt for mye. Og dere tror sikkert jeg er en psykotisk morder med tusen problemer.