Noe jeg har blitt litt overasket over i det siste er at foreldrene sier til vennen mine at de er glad i dem hele tiden. Mamma eller pappa har aldri fortalt meg direkte at de er glad i meg. Noen syns det høres brutalt ut, er bare ikke slikt vi gjør i familien min. Eneste personene jeg har sakt jeg er glad i er venner og når jeg hadde kjæreste, så sa jeg såklart det til han.
Men, jeg lurer egentlig på om jeg har blitt påvirket av at jeg ikke har fått vite at de er glad i meg. Jeg skjønner jo at de er det, de er jo mamma og pappa. Og når jeg begynte med psykolog(nå er jeg åpen) ble de helt fra seg. Skylte bare på seg selv, og kaldte henne en hjernevasker. Jeg tror faktisk at de trodde det var deres skyld at jeg hadde problemer, men vi er egentlig ferdig med det styret der når.
Det som var poenget var, forteller foreldrene deres at de er glad i deg hver dag?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hahahha, du kjenne me xD
Jeg sier i ny og ne : "Glad i deg" til mamma før jeg legger meg.. og hun sier glad i deg hun også..
Når jeg lå på sykehus i Malta i sommer fikk jeg mange meldinger fra pappa hvor det stod; Glad i deg..
Betydde mye..! <3
åja, trodde det var noe skikkelig alvorlig jeg nå!
mamma og pappa sier det egentlig ganske ofte, men jeg svarer sjeldent tilbake egentlig. rart det der.. :p men jeg er jo veldig glad i de. burde vel sagt det oftere, men jeg tror ikke ungdommer sier det så mye?
Mamma sier det hele tiden, nesten litt irriterende, men jeg hadde jo selvfølgelig savnet det hvis hun hadde sluttet ;) pappa er litt mer moderat, men sier det han også :)
Ja, mamma sier ofte at hun er glad i meg enten når jeg skal reise bort til kjæresten for en helg eller bare når jeg går å legger meg! :)
Legg inn en kommentar