Noe jeg bruker mye av tidene min på er og fundere på hva andre tenker om meg. Har egentlig ikke noe fasit svar på hvorfor jeg kaster bort tiden min på det. Tror kanskje det har noe med at selvtilitten min ikke er på topp året rundt, og at jeg ser noen andre i speilet enn hva dere ser.
Jeg kan noen gang se ei med et fint rødhår,grønne øyne og beine tenner. Formelig kropp og søt klesstil. Jeg kan kanskje være fornøyd med sminken min, og at jeg kler den og den fargen.
Av og til snur det seg helt, jeg ser ei som har stykt slitt rødthår, småeøyne,et annsikt som er for tett sammen. En overvektig kropp, grusom klesstil. Noen ganger hater jeg sminken min, og ingen farger kler meg. Er det bare jeg som er slik? Er det bare jeg som kan gå ut bland folk og være redd for hva de tenker om meg, mens jeg setter på et tulletefjes å later som at alt er perfekt?
Og når noe endelig godt skjer, og du har det kjempe bra. Kan alt forsvinne på et tiendels sekund.
Og når noe endelig godt skjer, og du har det kjempe bra. Kan alt forsvinne på et tiendels sekund.
Er det slikt det er og være tenåring? Skal alle følelser bli til et stort drama og virrvarr, er det meningen?








